Journalistikken i Polaris Media

Målrettet arbeid i redaksjonene har gitt vekst i antall abonnenter for mange mediehus i Polaris Media. Den gode, lokale egenjournalistikken er kjernen i den redaksjonelle virksomheten.

Av Ole Bjørner Loe Welde, Leder for redaksjonell innsikt og utvikling i Polaris Media. Fungerende leder for AU i redaktørforum.

 

I løpet av de siste årene har flere mediehus merket at abonnementskurven har snudd i riktig retning. En større satsing på betalt innhold i digitale kanaler gir vekst for både små og store mediehus i konsernet. Samtidig gir nye analyseverktøy mer innsikt i hva slags innhold abonnentene ønsker. Vi ser at mediehusene gjennom en tydeligere digital satsing rekrutterer nye yngre lesergrupper.  For redaksjonene er det viktig å finne frem til de sakene som skaper engasjement i dekningsområdet. Den gode lokaljournalistikken kan opprøre, glede, overraske eller skaper debatt. Mange av de sakene som redaksjonene er mest stolte av finner vi også på listene over det innholdet som engasjerer mest.

For niende gang har redaktørene i Polaris Media oppsummert årets som gikk. Satsinger, viktige saker, utfordringer og etiske dilemmaer. Den redaksjonelle årsrapporten gir mer enn noe annet et unikt innblikk i betydningen av redaktørstyrte medier i norske lokalsamfunn. Også i år har stiftelsen spilt inn tre konkrete spørsmål til konsernets redaktører. Disse omhandlet hvordan man sikrer jevn og høy lesing digitalt, og hvordan nedbemanningen over tid har påvirket redaksjonene. I tillegg har redaktørene også i år blitt utfordret til å gi eksempler på saker hvor de har utfordret deler av sitt eget lesermarked. Spørsmålene har ført til mange og gode diskusjoner i redaksjonene.

Da det britiske ordbokforlaget Collins kåret årets nyord for 2017 falt valget på «Falske nyheter». For redaktørstyrte medier har oppmerksomheten ført til enda større bevissthet rundt arbeidsmetoder, kildehenvisninger og åpenhet.   - Oppdraget vårt er å lage god, grundig journalistikk som lokalsamfunnet har bruk for, og det er viktigere enn noen gang. Debatten om falske nyheter har skapt forståelse for at vi trenger informasjon vi kan stole på, og vi trenger journalistikk som er basert på streng presseetikk, oppsummerer ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg i Sunnmørsposten. Avisa var i mars medarrangør til åpent et foredrag om falske nyheter og alternative fakta.

I 2017 var det et kvart årtusen siden første utgave av Adresseavisen. Som Norges eldste avis hadde mediehuset mye å dele og feire. - Mottoet for feiringen var «på jobb for Adressa». Alle jubileumsaktiviteter skulle underbygge Adresseavisens overordnede mål ved å øke tilstedeværelsen og synligheten blant leserne, bidra til framtidig produktutvikling, styrke kjennskapen til merkevaren eller utvikle kulturen og kompetansen internt i mediehuset, skriver sjefredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen. Jubileumsfeiringen ble innledet med et eget som presenterte høydepunkter fra 250 års nyhetshistorie. Selve jubileumsdagen 3. juli ble feiret med en spesialutgave av Adresseavisen.

I flere av mediehusene er det eksempler på gravende journalistikk som har vakt oppmerksomhet og som har fått konsekvenser. Folkebladet ble premiert under den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta. Avisa publiserte flere kritiske artikler etter at vindusprodusenten Nicopan ble slått konkurs. Både offentlige virksomheter og private investorer tapte store penger på konkursen. Lokalavisa bidro til at nye opplysninger om forretningsdriften kom frem.

Også Sunnmørsposten har fått ros for flere av sine graveprosjekt i 2017. Utgangspunktet for en rekke artikler om renovasjonsselskapet Bingsa Næring var tre brev fra kommunerevisjonen i Ålesund kommune. - Sunnmørsposten gjorde egne undersøkelser, og avslørte at ett av selskapene som tjente millioner i Bingsa uten kontrakt, også hadde gjort arbeid hjemme hos sjefen for Bingsa. To plastbåter var angivelig oppgjøret, men disse var ikke hentet. Rådmannen har bedt politiet etterforske Bingsa-sjefen for korrupsjon. Saka ligger nå på politiadvokatens bord, skriver Hanna Relling Berg i den redaksjonelle årsrapporten for Sunnmørsposten.

Nyhetsavdelingen i Adresseavisen har som mål å være først og best på hendelser i Midt-Norge. I arbeidet med betalt digitalt innhold har avdelingen utformet tre målsettinger. Selv om disse er skrevet for en enkelt avdeling i et mediehus illustrerer de retningen på mye av det journalistiske arbeidet til virksomhetene i Polaris Media. - Vi skal være først med å fortelle hva som skjer. Vi skal gi deg saker du får lyst å lese, dele og diskutere. Vi skal involvere deg i journalistikken vår og forstå hva du er opptatt av, skriver avdelingsleder Erlend Hansen Juvik. Mediehusene jobber nå med å finne gode metoder for å følge opp slike målsettinger i arbeidshverdagen.

Mediehusene i Polaris Media mottok i 2017 totalt 29 klager til Pressens faglige utvalg (PFU) Av disse endte 3 klager med fellelse. Ytterligere tre klager medførte den midlere reaksjonsformen kritikk.

Disse mediehusene fikk kritikk eller fellelse av PFU i 2017:

Adresseavisen (felt etter punkt VVP: 4.4 og 4.17)
Adresseavisen (kritikk etter punkt VVP: 4.14)
Avisa Sør-Trøndelag (felt etter punkt VVP: 3.2 , 4.14 og 4.7)
Altaposten (kritikk etter punkt i VVP: 4.7)
Bladet Vesterålen (kritikk etter punkt VVP: 2.3)
Namdals-Avisa (brudd etter punkt VVP: 4.14)

Legg til i min rapport