Note 2 - Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder og fravik fra IFRS

 

Fravik fra IFRS:
IAS 10 nr. 12 og 13, IAS 18 nr. 30 og IFRIC 17 nr. 10 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsførers i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Implementering av nye standarder:

IFRS 9 - Finansielle instrumenter

Standarden trådde i kraft 1. januar 2018. Standarden erstattet IAS 39 og regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. 

Tidligere standard IAS 39 hadde fire hovedkategorier av finansielle eiendeler og detaljerte regler knyttet til hver av kategoriene. IFRS 9 har en mer prinsippbasert tilnærming til om et instrument skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi. Etter IFRS 9  er det bare finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol, og som selskapet holder for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, som skal måles til amortisert kost. Andre instrumenter skal måles til enten virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI) eller til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Overgangen til IFRS 9 vil ikke medføre endring i klassifisering for selskapets finansielle instrumenter. 

Dette medfører at alle egenkapitalinvesteringer, fortsatt måles til virkelig verdi, men det blir opp til selskapene å velge hvordan presentasjonen av periodens verdiendring skal bokføres i regnskapet. Valget er endelig, og kan ikke endres på i ettertid. Selskapene må velge mellom to prinsipper:

(1) over resultat, dvs. finansinntekt eller finanskostnad, eller

(2) over OCI/andre inntekter og kostnader.

Ved første gangs innregning er det valgfritt hvilket alternativ man velger, med den eneste begrensning at investeringer som defineres som «held for trading» må føres over resultat. Det er vurdert at «held for trading» p.t ikke vil være relevant for Polaris Media.

Valg av prinsipp gjøres på instrumentnivå, altså investering for investering. Det er med andre ord ikke et policyvalg.

Historisk har selskapets praksis vært å klassifisere alle aksjeinvesteringer som finansielle eiendeler mål  til virkelig verdi, hvor verdiendringene er ført over totalresultatet (OCI). Selskapet er av den oppfatning at det ordinære resultatregnskapet bør vise et renest mulig bilde av den ordinære driften for selskapet. Selskapet har derfor, for sine nåværende aksjeinvesteringer, valgt at verdiendringene skal bokføres etter alternativ 2. I regnskapet får man dermed skilt ut verdiendringene fra finanspostene og i stedet presentert de på en egen linje under totalresultat/OCI.

Både etter IAS 39 og IFRS 9 skal alle derivater måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som unntak fra denne hovedregelen kan sikringsbokføring benyttes (verdiendring over OCI) for derivater som er sikringsinstrumenter på utpekte sikrede poster i balansen eller mot transaksjoner i resultatet  Selskapet har en rentebytteavtale som bokføres som sikring i dag, og denne vil bli behandler likt under IFRS 9, og det er heller ingen andre instrumenter som blir påvirket av overgangen.

Ny tapsmodell:

Etter IAS 39 skal nedskrivning for tap bare finne sted når det er objektive bevis for at en tapshendelse har inntruffet. Tapsavsetninger etter IFRS 9 skal baseres på forventet tap, uten en tilsvarende "terskel" (objektive bevis) som i IAS 39. Selskapet har under IAS 39 benyttet seg av anledningen til å gjøre en tapsavsetning på porteføljebasis også for fordringer som ikke er forfalt, med den begrunnelse at et objektivt tap har skjedd, men ikke dukket opp til overflaten (såkalt IBNR - Incurred but not reported). Selskapet har i all hovedsak fordringer som har korte forfall, noe som medfører uvesentlig forskjell i tapsavsetningene og overgangen til IFRS 9 vil derfor ha liten effekt. Selskapet benytter den forenklede metoden (lifetime expected credit losses).

Selskapet har valgt å implementere standarden uten tilbakevirkende kraft fra og med regnskapsåret den implementeres, dvs uten tilpasning av sammenligningstall.

IFRS 15 - Inntektsføring

IFRS 15 Inntekter fra kontrakter med kunder hadde ikrafttredelsespunkt 1.1.2018. Standarden erstattet IAS 18 Driftsinntekter, IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Hovedprinsippet i den nye standarden er at det forventede vederlaget skal inntektsføres etter et mønster som reflekterer overføring av kontroll over varer eller tjenester til kunden. Selskapet har valgt å implementere standarden med tilbakevirkende kraft fra og med regnskapsåret den implementeres, dvs uten tilpasning av sammenligningstall.

Selskapet har hovedsakelig inntekter knyttet til regnskapshonorar. Regnskapshonoraret inntektsføres i takt med utførelse av tjenesten.

Basert på selskapets vurdering vil ikke en overgang til IFRS 15 resultere i vesentlige endringer for regnskapsføringen til selskapet. 

Selskapet har gode rutiner og prosesser for periodisering av inntekter i henhold til risiko og kontrollovergang av leverte tjenester.

IFRS 16 - Leieavtaler

IFRS 16 leieavtaler vil ha ikrafttredelse fra 1.1.2019. Standarden krever at leieavtaler balanseføres i regnskapet til leietaker i form av en leieforpliktelse og en eiendel som representerer leietakers rett til å bruke den underliggende eiendelen. IASB tillater at leieavtaler som er korte (inntil 12 måneders varighet) eller hvor underliggende eiendel har lav verdi (må foretas en vesentlighetsvurdering) ikke innregnes. Ved første gangs innregning måles forpliktelsen til nåverdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden. Retten til å bruke eiendelen måles til kost.  I ettertid avskrives bruksretten og rentekostnader på forpliktelsen kostnadsføres under finanskostnader. Leiebetalingene («avdrag») reduserer den balanseførte leieforpliktelsen.

Da selskapet leier sine lokaler vil overgangen til IFRS 16 påvirke selskapet balanse i form av at en rett til bruk av lokalene oppføres som en eiendel med tilhørende balanseføring av forpliktelsen til å betale husleie. Videre vil selskapets andre driftskostnader reduseres, da husleien etter IFRS 16 resultatføres som avskrivninger av bruksretten og rentekostnad av balanseført forpliktelse. Det vil ha vesentlig innvirkning på sentrale nøkkeltall som EBIT og EBITDA. Det er ikke tatt stilling til implementeringsmetode.

Selskapets fremtidige minimumsleie per 31. Desember 2017, forutsatt ingen oppsigelse i leieperioden, beløper seg til et udiskontert beløp på 17 mill.

 

 

Legg til i min rapport