Note 25. Nye standarder som er offentliggjort, men ennå ikke trådt i kraft

 

Implementering av nye og reviderte standarder og fortolkninger

På tidspunktet for fastsettelse av dette årsregnskapet var to standarder trådt i kraft fra 1.1.2018, mens en standard er utgitt men ikke trådt i kraft enda. Standardene og effekten av disse er omtalt nedenfor.

IFRS 9 - Finansielle instrumenter

Standarden trådde i kraft 1. januar 2018. Standarden erstattet IAS 39 og regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser.

Tidligere standard IAS 39 hadde fire hovedkategorier av finansielle eiendeler og detaljerte regler knyttet til hver av kategoriene. IFRS 9 har en mer prinsippbasert tilnærming til om et instrument skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi. Etter IFRS 9 er det bare finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol, og som selskapet holder for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, som skal måles til amortisert kost. Andre instrumenter skal måles til enten virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI) eller til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Overgangen til IFRS 9 vil ikke medføre endring i klassifisering for konsernets finansielle instrumenter.

Dette medfører at alle egenkapitalinvesteringer, fortsatt måles til virkelig verdi, men det blir opp til selskapene å velge hvordan presentasjonen av periodens verdiendring skal bokføres i regnskapet. Valget er endelig, og kan ikke endres på i ettertid. Selskapene må velge mellom to prinsipper:

(1) over resultat, dvs. finansinntekt eller finanskostnad, eller

(2) over OCI/andre inntekter og kostnader.

Ved første gangs innregning er det valgfritt hvilket alternativ man velger, med den eneste begrensning at investeringer som defineres som «held for trading» må føres over resultat. Det er vurdert at «held for trading» p.t ikke vil være relevant for Polaris Media.

Valg av prinsipp gjøres på instrumentnivå, altså investering for investering. Det er med andre ord ikke et policyvalg.

Historisk har konsernets praksis vært å klassifisere alle aksjeinvesteringer som finansielle eiendeler mål til virkelig verdi, hvor verdiendringene er ført over totalresultatet (OCI). Konsernet er av den oppfatning at det ordinære resultatregnskapet bør vise et renest mulig bilde av den ordinære driften for konsernet. Konsernet har derfor, for sine nåværende aksjeinvesteringer, valgt at verdiendringene skal bokføres etter alternativ 2. I regnskapet får man dermed skilt ut verdiendringene fra finanspostene og i stedet presentert de på en egen linje under totalresultat/OCI.

Både etter IAS 39 og IFRS 9 skal alle derivater måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som unntak fra denne hovedregelen kan sikringsbokføring benyttes (verdiendring over OCI) for derivater som er sikringsinstrumenter på utpekte sikrede poster i balansen eller mot transaksjoner i resultatet Konsernet har en rentebytteavtale som bokføres som sikring i dag, og denne vil bli behandler likt under IFRS 9, og det er heller ingen andre instrumenter som blir påvirket av overgangen.

Ny tapsmodell:

Etter IAS 39 skal nedskrivning for tap bare finne sted når det er objektive bevis for at en tapshendelse har inntruffet. Tapsavsetninger etter IFRS 9 skal baseres på forventet tap, uten en tilsvarende "terskel" (objektive bevis) som i IAS 39. Konsernet har under IAS 39 benyttet seg av anledningen til å gjøre en tapsavsetning på porteføljebasis også for fordringer som ikke er forfalt, med den begrunnelse at et objektivt tap har skjedd, men ikke dukket opp til overflaten (såkalt IBNR - Incurred but not reported). Konsernet har i all hovedsak fordringer som har korte forfall, noe som medfører uvesentlig forskjell i tapsavsetningene og overgangen til IFRS 9 vil derfor ha liten effekt. Konsernet benytter den forenklede metoden (lifetime expected credit losses).

Konsernet har valgt å implementere standarden uten tilbakevirkende kraft fra og med regnskapsåret den implementeres, dvs uten tilpasning av sammenligningstall.

IFRS 15 - Inntektsføring

IFRS 15 Inntekter fra kontrakter med kunder hadde ikrafttredelsespunkt 1.1.2018. Standarden erstattet IAS 18 Driftsinntekter, IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Hovedprinsippet i den nye standarden er at det forventede vederlaget skal inntektsføres etter et mønster som reflekterer overføring av kontroll over varer eller tjenester til kunden. Konsernet har valgt å implementere standarden uten tilbakevirkende kraft fra og med regnskapsåret den implementeres, dvs uten tilpasning av sammenligningstall.

 

5-stegsmodell IFRS 15
Hovedkrav IFRS 15
IFRS 15 
Polaris Media ASA
1) Identifisering av 
kundekontrakter
IFRS 15: En kundekontakt
eksisterer når det foreligger en
rettskraftig avtale mellom to eller
flere parter. Kontrakten må ha
forretningsmessig substans.
 
Dette punktet anses ikke å ha noen
implikasjoner for dagens praksis
 
 
2) Identifisering av 
separate 
leveringsforpliktelser
 

IFRS 15: Foretak skal ved
inngåelsen av en kontrakt med en
kunde identifisere de ulike
leveringforpliktelsene, som til
sammen vil utgjøre de totale
forpliktelsene i kontrakten.
Leveringsforpliktelsene kan fremgå
eksplisitt i avtalen med kunden,
eller implisitt i form av lovpålagt
krav eller forpliktelser som følger
av bransjenormer. 
 
 
Polaris Medias vurdering er at de 
ulike bundlede produktene vil medføre en 
identifisering av flere leveringsforpliktelser. 
Dette punktet anses likevel ikke å ha noen 
praktiske implikasjoner for dagens praksis 
da periodiseringen av inntektene vil tilsvare 
nåværende praksis. Medievirksomhetene i 
Polaris Media selger ensartede produkter som er 
separerbare fra hverandre i tråd med gjeldende 
bransjenormer.
 
Medievirksomhetene i konsernet samarbeidet
med ulike allianser spesielt innenfor
annonseområdet, og opptrer som prinsipal eller
agent i ulike sammenhenger. Polaris Media sin
vurdering er at klassisiferingen som prinsipal
eller agent ikke vil påvirkes i vesentlig grad ved
innføringen av IFRS 15.
 
3) Fastsettelse av 
transaksjonsprisen
 
IFRS 15: Transaksjonsprisen
representerer vederlaget som
selskapet forventer å motta.
Transaksjonsprisen blir ikke justert
for kredittrisiko og inkluderer ulike
elementer, som blant annet
tidsverdien av penger ved lange
kontrakter og hvorvidt oppgjør
skjer med annet enn penger.
 
Salg av varer og tjenester skjer i hovedsak mot
oppgjør i kontanter. Annonsesalg kan også skje
mot bytteavtaler (barter), men i slike tilfeller
innregnes inntekten med en lik og motsvarende
kostnad innregnet som kostnad solgte
varer/tjenester, justert for eventuelle
kontantbetalinger.

Virksomhetene i Polaris Media har i svært liten,
eller ingen grad, kundekontrakter med separate
leveranser som går over 12 mnd. Korreksjon for
tidsverdi av penger anses derfor ikke for en
aktuell problemstilling.

Det opereres i svært liten grad med
salgsprovisjoner på selgernivå utover kortsiktige
kampanjer på dags- og eller månedsbasis.

Noen kundekontrakter har et variabelt element i
seg når det gjelder fastsettelse av
transaksjonsprisen, feks når det foreligger
adgang til returnere aviser, feks løssalg.
Konsernet innregner inntekten fra varesalg netto
etter fratrukket retur. Det foreligger ikke
innregning av inntekter så fremt det ikke
foreligger pålitelig estimat på returer, men
konsernet har historisk hatt gode estimater på
returer.
 
4) Allokering av 
transaksjonsprisen på 
separate leveringsforpliktelser
IFRS 15: Transaksjonsprisen skal
allokeres på de ulike
leveringsforpliktelsene baser på
deres relative frittstående
salgspriser. Ved fastsettelse av
frittstående salgspriser skal et
foretak, dersom slik informasjon er
tilgjengelig, basere seg på
observerbar informasjon.
 
Innenfor annonsesalg kan produktene selges 
hver for seg eller i rabatterte pakker.
Salgsvederlaget fra produkter solgt som pakker
(inkludert rabatt) allokeres eller fordeles til de
ulike produkter som er
solgt som om de var solgt hver for seg.

Ellers har konsernet ensartede produkter som er
separerbare fra hverandre og transaksjonsprisen
er dermed lett å allokere til hver separate
leveringsforpliktelse.
 
5) Inntektsføring ved 
oppfyllelsen av 
leveringsforpliktelser
Et foretak oppfyller en
leveringsforpliktelse ved å overføre
kontroll av den lovede varen eller
tjenesten til kunden. Overføring av
kontroll kan skje på et bestemt
tidspunkt eller over tid. En
leveringsforpliktelse anses som
oppfylt på et bestemt tidspunkt
med mindre den oppfyller visse
kriterier.

Anses ikke å medføre endringer. Varer og
tjenester faktureres løpende og bokføres som
inntekter på publiseringsdato (annonser) eller
utstedelsesdato (abbonnement/løssalg).
Inntekter fra en online annonsekampanje på et
nettsted, innregnes jevnt over kampanjeperioden
eller den perioden annonsen fremvises på
nettstedet. Trykkeri- og distribusjonstjenester
faktureres og inntektsføres løpende ved
oppfyllelse av leveranse.

Salgsalliansene finansieres i stor grad sin
virksomhet basert på provisjoner.
Inntektsføring skjer på publiseringsdato eller
innrykk. Byråprovisjoner kostnadsføres
symmetrisk med inntektsføring, det samme
gjelder løssalgsprovisjoner og provisjon knyttet
til Finn.no. Polaris Media anser at det ikke vil
være vesentlige effekter på dette området ved
implementering av IFRS 15.

Inntekt relatert til annonsering solgt (feks som
et banner) på et nettsted skal innregnes jevnt
over den periode banneret fremvises på
nettstedet. "Klikkbaserte" inntekter er inntekter
mottatt på grunnlag av antall ganger en annonse
på nettsted klikkes slik at brukeren sendes
videre til annonsørens hjemmeside. Dersom data
er tilgjengelig skal inntekt innregnes for hvert
klikk i den periode dette fant sted.

For enkelte leveranser som løssalg har kunden
mulighet til å returnere deler av leveransen.
Inntekten blir innregnet når det foreligger et
pålitelig estimat på returer. Historisk har
konsernet gode estimater på returer.


 

Det forventes at innføring av IFRS 15 ikke vil ha noen effekt på egenkapitalen per 01.01.2018.  

 

IFRS 16 – Leieavtaler

IFRS 16 leieavtaler vil ha ikrafttredelse fra 1.1.2019. Standarden krever at leieavtaler balanseføres i regnskapet til leietaker i form av en leieforpliktelse og en eiendel som representerer leietakers rett til å bruke den underliggende eiendelen. IASB tillater at leieavtaler som er korte (inntil 12 måneders varighet) eller hvor underliggende eiendel har lav verdi (må foretas en vesentlighetsvurdering) ikke innregnes. Ved første gangs innregning måles forpliktelsen til nåverdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden. Retten til å bruke eiendelen måles til kost. I ettertid avskrives bruksretten og rentekostnader på forpliktelsen kostnadsføres under finanskostnader. Leiebetalingene («avdrag») reduserer den balanseførte leieforpliktelsen.

Da konsernet leier flere av sine selskapslokaler vil overgangen til IFRS 16 påvirke konsernets balanse i form av at en rett til bruk av lokalene oppføres som en eiendel med tilhørende balanseføring av forpliktelsen til å betale husleie. Videre vil konsernets andre driftskostnader reduseres, da husleien etter IFRS 16 resultatføres som avskrivninger av bruksretten og rentekostnad av balanseført forpliktelse. Det vil ha vesentlig innvirkning på sentrale nøkkeltall som EBIT og EBITDA. Det er ikke tatt stilling til implementeringsmetode.

Konsernets fremtidige minimumsleie per 31. Desember 2017, forutsatt ingen oppsigelse i leieperioden, beløper seg til et udiskontert beløp på 438,6 mill.

Legg til i min rapport